

Da var atter et aar gaatt og det er naa 2 aar siden vi sa farvel til Frode. Deler av dagen er klar som om det skulle vaert i gaar mens andre deler er nesten borte. Husker fremdeles naar han trakk sitt siste pust, og alle de gangene underveis hvor vi trodde det var det siste.
Derimot har jeg ingen minner om hvordan vi fortalte det til ungene. De var jo forberedt paa det etter aa ha besoekt han paa sykehus hver dag i en hel mnd, men noe slik er det umulig aa forberede noe paa.
Husker derimot da sommeren kom og vi atter var i Norge saa kjoerte vi tilfelig forbi en kirkegaard og da kom det fra Kornelius (som akkurat var blitt 3 aar ) : Se, mamma, der bor Onkel Frode....
Og da Kornelius ble foedt saa laa jeg og Frode i hver vaar etasje paa samme sykehus.... Og da vi var paa tivoli og jeg og Frode maatte se paa Marita og Sveinung kjoere karuseller. Kunne holdt paa i det uendelige,men det har ingen hensikt. Alikevel er det godt aa ha minnene og etterhvert som tiden gaar saa overskygger de gode minnene de vonde mer og mer.
Savner deg, Frode !!!






