søndag 14. desember 2008

pepperkakehus


I dag har ungene faatt pyntet pepperkakehuset... ja, dvs at Sveinung kjoepte et som de satte sammen etter at ungene ( utav syne ) hadde spist opp deler av det de hadde laget selv. Saa med farmor og Sveinung har de i dag fatt pyntet helt alene og resultatet ble vel deretter.

Selv var jeg med Marita paa graven og der var det kjempe fint. Det brant i mange lykter og alle blomstene laa fint fremdeles.

Er merkelig aa kombinere hverdagsaktiviteter med sorgen, men det hjelper paa aa ha ungene.

onsdag 10. desember 2008

begravelse i morgen...

Huff, maa si jeg gruer meg masse, men jeg tror det blir fint.

Mye er planlagt og det blir baade musikk, sang og billedfremvisning i kapellet.

Mest av alt gruer jeg meg til tiden etter, det er da de virkelig harde tidene begynner tror jeg....

Har vaert paa syning i dag og Frode var kjempe fint, helst enda finer naa enn paa sykehuset. Hadde Nikolay med oss som la bamsen sin oppi kista til Frode, eller "skattekisten" som Nikolay kaller den.
Ha fikk selv si ha det til Onkel og ville ikke gaa da vi skulle hjem saa vi maatte sitte litt ekstra, akkurat det foeltes kjempe fint.

tirsdag 9. desember 2008

Stjal et dikt - noen her vil nok kjenne det igjen ;)

STIEN TIL VERDENS ENDE
Vi syns vi kunne se te verdens ende
Og visste åra ville bli
Da livet plutselig svinga av fra veien
Og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kanter
Da sa du stille: vi kan klatre vi.
Vi føllte kronglestien langs bratte stupet
Og ingen a oss torde se i stupet
Nå har vi føllt den bratte trange stien
Med stup på siene i mange år
Det kan nok hende vi misunner andre
Den strake landeveien der de går
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri
Og kronglestien vår er blitt veldig vår.
Det var den stien vi fikk, det hjelper ikke
Å følge andres glatte vei med blikket
Og vi har lært å ikke sture over
Den rette veiens blomsterflor
For det gror blomster også langs med stien vår
Og gleden over dem er like stor
Ja kanskje større, for de er så sjeldne
En må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant visne blaer
Men dufter ekstra sterrt på fine daer.
La gå at det kan komme vonde tier,
Da stien vår kjennes vanskelig og bratt,
Men den har lært oss at det vokser blomster
På både slåpetorn og nypekratt.
Og ingenting i verden er så vakkert
Som nyperoser i ei sankthansnatt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
At også vår sti når til verdens ende.

mandag 8. desember 2008

vet ikke hva jeg skal ha som overskrift i dag

for hodet mitt er ganske tomt. Husker ikke de enkleste ting som f.eks hvor jeg har pakert, aa gi minstemann mat foer han hyler .....

Men alikevel saa har vi det ganske godt. Frode fikk viljen sin og fikk doe slik som han oensket og vi var alle der. Jeg var ogsaa saa priviligert at jeg sov paa sykehuset natten foer og var der baade da Frode sa han ikke ville mer og da han faktisk doede. Da var vi alle der...

I natt har jeg vaert sammen med marita og det har ogsaa vaert godt. I dag har vi ( de) planlagt begravelse.

Den blir paa Soma kapel kl 1000 paa torsdag. Og jeg tror den blir akkurat slik han ville oensket og det foeles veldig bra.

lørdag 6. desember 2008

Da var Frode doed !

Han sovnet stille inn rett foer halv to i dag.

Frode sover.

Da var vi hjemme etter en natt paa sykehuset. I gaar kveld etter at alle var dratt sa Frode at han ikke ville mer, at han ville sove. Vi ringte alle inn igjen og frode fikk sagt farvel foer han sovnet.
Saa naa vil han ikke vaakne mer.....

Vi, jeg og Sveinung har vaaket over han sammen med Marita i natt og naa paa morgenkvisten kom mor inn og vi dro hjem til ungene.
Ungene skal vaere med farmor og farfar i dag, dvs de to elsdte saa naar de er dratt skal vi sove litt foer jeg drar tilbake paa sykehuset til Marita.



Ja, saa feil kan en ta - Frode vaaknet akkurat . Stikk i strid med egne oensker og loefter... Har bedt om mer medisiner og vi venter naa paa svar fra legene.

fredag 5. desember 2008

Trist dag !


I da g har ting virkelig forandret seg. Frode er blitt skikkelig daarlig og forandringer fra i gaar har vaert kjempe stor. I gaar satt han i stolen sin, troett, men dog... Kjoerte rundt, roeykte osv.
I natt ble han kjempe surklete i brystet og fikk nesten ikke puste. Man hoerer han faktisk helt ut paa gangen. Han har sovet hele dagen og ikke vaert ute av sengen i det hele tatt. Vi har egentlig ikke kontakt med han. Han har aapnet oeynene et par ganger og gitt uttrykk for at han ikke har hatt vondt, men han klarer ikke aa snakke noe saerlig og bare sover.
Er redd dette er snupunktet................
Orker ikke aa legge ut bilder fra i dag, men har lagt ut to bilder fra bedre dager da vi var her i mai. Det ene er Marita og Frode i kongeparken, det andre er ungene som leker med Onkel Frode.
Midt oppi dette har vi ogsaa kjoept julegaver til barna, litt absurd, men det maa jo ogsaa gjoeres og det er godt aa ikke ha det ogsaa hengende over seg....